Antarktis, 28. desember, 2009 – Dag 46.
Det er ikke så dramatisk som det høres ut som altså, og jeg kan jo starte med å fortelle om den knekte tanna. Det er altså tanna mi det er snakk om. Det er ingen av de som sitter forran, så det vises ikke. Jeg har smilet mitt i behold, og det er jo bra for vi smiler fortsatt veldig mye.

Det var for et par dager siden at jeg kjente noe som knaset i munnen, og jeg skjønte med en gang hva det var. Det har faktisk hendt meg tidligere, sist på Grønlandskryssingen i vår, da jeg fikk litt problemer med ei plombe som falt ut. Nå er det litt mer, nermere bestemt ca ei halv tann som har falt av. Heldigvis har vi med oss litt “lappesaker” og reparasjonssett for tenner, og før turen fikk vi god opplæring av Eirik Salvesen på Madlagården tannlegesenter. Takk og pris for det Eirik. I går kveld måtte Ryan fram med fila og file ned tanna min og legge på en midlertidig pasta som herder og forhåpentligvis gjør at jeg ikke får vondt. Jeg har ikke kjent noen smerter på grunn av dette, så nå tenker jeg ikke noe mer på det. Det er vistnok noe med den ekstremt tørre lufta og den lave temperaturen som får tennene til å trives dårlig her nede.

I går fikk vi også et annet problem som vi ikke har hatt tidligere på turen, nemlig at fellene våre falt av. Nå skal jeg først si at de har vært veldig pålitelige fram til nå, men etter at vi har utsatt utstyret for mye slitasje gjennom de lange områdene med skavler og sastrugi, så har fellene begynt å svikte sakte men sikkert. Når vi sklir bakover på skia, så treffer fellene snøkanten og så løsner de litt etter litt, og til slutt faller de helt av. Vi har prøvd å lime dem fast med anndre typer lim uten hell, så nå var det bare kort prosess. I går kveld tok vi fram rep-settet, fant fram skruer, skrujern og det siste vi hadde av lim, så nå sitter fellene fast igjen, og det kommer de forhåpentligvis til å gjøre til VI bestemmer at de skal av. Det er fortsatt slak motbakke et par uker til så vi er avhengig av at dette fungerer. Men etter å ha snakket med Sjur Mørdre om det, så er vi beroliget. Vi fikk noen gode tips som vi tok med oss, og i dag skal den modifiserte versjonen av Cecilie Skog-skien bli testet ut.

Nå holdt jeg på å glemme å si at vi hadde en fantastisk julaften, med “juletre”, gaver og litt ekstra god mat. I går sluttet det å snø, så nå håper vi på litt vind slik at nysnøen blåser bort. Vi har passert 89-graden med tre minutter, og om ca 100 km så er vi framme på Sydpolpunktet. Deretter er det bare resten igjen.

Vi snakkes om et par dager, og så må noen av dere huske å gå julebukk da :-)

Cecilie

Tips oss hvis dette innlegget er upassende