Havisen, 25. november, 2009 – Dag 13
(Pos: 81.41.210 S, 50.36.425 W)
Nå skinner sola igjen! Tåka og det flate lyset er borte. Det blåser en frisk bris, og føret er mye bedre. De to siste dagene har vi gått ca 46 km, altså ca 23 hver dag, og det føles veldig bra. Pulken er fortsatt litt gjenstridig, men nå som føret har blitt bedre så kjennes det også mye bedre å gå. Vi slipper å tråkke gjennom skaren for hvert skritt og pulken glir bedre på snøen. Dette gjør at vi går ca en km mer per time enn vi gjorde for et par dager siden.

I horisonten kan vi se den utrolig flotte fjellrekken som heter Pensacola mountains. De ligger sikkert 3-4 dager unna, og etter hvert skal vi opp og forbi disse fjellene, men det får vi ta da. Nå koser vi oss bare med å kunne se på fjellene, og bruke de til å orientere etter. For et par dager siden, da vi hadde white out, hadde vi mer enn nok med å stirre ned på kompassnåla, og prøve å holde stø kurs. Nå går vi i rett linje igjen, og det føles mye bedre.

Vi ligger fire timer etter dere i Norge, så her er klokka litt over halv åtte. Nå skal vi ut og starte arbeidsdagen, så dere får kose dere med regnet der hjemme. Vi skal ut i sola og kose oss i 8 timer.

Cecilie og Ryan
PS: I siste nummer av magasinet UTE, har de et portrettintervju med Cecilie. Der kan du lese mer om Cecilie og litt om Ryan. Bladet er ute i salg nå.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende