Rune og Cecilie trener i Oslofjorden i april

Hei alle dere som følger Cecilie sin blogg her på VG. Jeg skal hilse så mye fra Cecilie. Hun befiner seg akurat nå helt nord i Canada og er i ferd med å legge ut på en ny spennede tur. Denne gangen skal hun bruke kajakk og ski for å komme seg til Nordpolen. Med seg som turkompis har hun Rune Gjeldnes, en av verdens mest erfarne polfarere. Både Rune og Cecilie har vært på Nordpolen før, men da med ski på beina. Denne gangen skal de dra med seg hver sin kano, og ta seg over de åpne råkene med denne.

Du kan følge Bloggen deres på UT.no (CecilieSkog.UT.no)

Ha en riktig god sommer og nyt varmen og sola. Samtidig kan du følge de to på vei gjennom snø og is, sol og regn, tåke og klarvær, i kano og på ski.

Hilsen Bjørn
(som skal føre alt som skjer inn i bloggen)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

09. mai

Vi er ute av isen, og har feiret med pannekaker! : )

Nå har vi akkurat stått opp etter en natt i Isortoq. Det er en liten landsby som ligger rett ved der vi kom ned fra isen. Det er helt utrolig deilig! De fleste av oss overnattet i et samfunnshus, men Anita syntes det ble alt for varmt inne, så hun la seg ute på verandaen.

Noe av det første vi gjorde da vi kom hit var å steke pannekaker. Alle i gruppa var like sultne, og vi var som hunder ved matkoppene når maten kom på bordet

Her lever folk med en skole og en butikk. Det er veldig spartansk, men et fint sted.

Den siste dagen ned brefallet var fantastisk fin med fint vært og flott natur. Vi fikk også kjøre hundespann med Grønlandshunder. Vi hadde med andre ord en god avslutning, som står i stil med turen vi har hatt.

Nå venter vi på å bli hentet av helikopter som skal frakte oss til Tasiilaq. Der skal vi bo på hotell, spise ordentlig mat og dusje.

Selv om vi nettopp har gjennomført en kjempestor bragd, er det ikke sånn at vi hopper høyt og roper av glede. Det er veldig rart plutselig å være her, når vi har gått og ventet og ventet i mil etter mil. Vi er veldig slitne, men selvfølgelig både glade og stolte av oss selv for det vi har klart.

Det vi gleder oss aller mest til nå er å se igjen kjente og kjære hjemme i Norge : )

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

7. mai

I går startet vi med 30-40 centimeter nysnø, og vi måtte brøyte løype selv. Den første som gikk fikk gå uten pulk, siden det er supertungt å gå i nysnø. Det var overskyet da vi startet, men utover dagen ble det fint vær og så varmt at vi kunne gå i bare ullskjorta. Men fordi vi måtte tråkke sporet selv, gikk vi ikke så langt som planlagt. Men de 32 kilometrene vi la bak oss, var likevel veldig bra. Vi gikk til klokka var mellom 20 og 21 på kvelden for vi ga oss.

Men da vi skulle sette opp teltene våre for natta, blåste det opp så kraftig at vi hadde store problemer med å få dem opp. Vi måtte jobbe i team for å greie det. I tillegg måtte vi bygge murer for å beskytte teltene mot vinden.

Vinden blåste like sterkt gjennom hele natta, og da vi våknet i dag tidlig måtte vi stramme bardunene og bygge nye murer. Nå er klokka 12 her og vinden har løyet såpass mye at vi begynner å gå klokka 14. hvis alt går etter planen nå, så er dette vår siste ordinære dag på isen.

I morgen starter vi på brefallet, og vi har ringt til båttransporten vår i Isortoq som skal hente oss i morgen ettermiddag.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hei alle!

I dag er det forhåpentligvis den siste dagen på innlandsisen. Nå begynner vi virkelig å se slutten på eventyret…

Selv om vi har hatt to dager i tett snøvær, går vi kjempelange etapper hver dag. For to dager siden var det oppholdsvær og fint, og vi gikk 37,5 kilometer. I går gikk vi bare en kilometer mindre, selv om været hadde slått helt om. Men nå lengter vi så mye hjem til familie og venner, at vi går laaange etapper på ren vilje.

For det er tungt å gå i nysnøen. Den som går først og brøyter løyper for alle de andre, får gå med kun en pulk siden det er ekstra tungt å gå først i sånt vær. Det er kystklimaet som møter oss mer og mer nå, så temperaturene er ikke mer enn mellom 8 og 10 minusgrader.

Nå som vi går i tett snøvær og ikke har så gode muligheter til å snakke sammen, begynner tankene å komme om det vi har opplevd og at det snart nærmer seg slutten på en fantastisk tur.
Vi har vondter over alt – i knærne, under føttene, i ryggen og armene. Men det er ikke lenge til vi ser fjellene på Øst-Grønland, og det driver oss hele tiden videre. Det og ønsket om å komme hjem til vår og sommer i Norge.

Hvis alt går etter planen, flyr vi ut 8. mai og er hjemme i Norge 12. mai. Derfor gir vi alt vi har mot slutten av turen, for ingen ting skal stoppe oss nå.

See you soon! : )

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Etter dager med mye vind, ble det en fin dag i går. Det var fremdeles litt vind fra morgenen av, men den roet seg utover dagen og det ble blå himmel og sol igjen.

Siden vi har så mye å ta igjen, gikk vi veldig langt i dag. Vi gikk fra tidlig morgen til sen kveld, og hadde liten tid til å ta matpauser.
Men vi har hatt en veldig fin dag i dag. Vi nådde turens høyeste punkt og feiret med 1. mai tog med norske flagg : )

Vi startet på 500 meter over havet, og nå er vi på 2.500 meter. Den lengste motbakken vi har gått noensinne er nå endelig lagt bak oss. Nå kan vi ta av fellene under skia og gå på vanlig smøring resten av turen.

Selv om vi ligger en del etter skjemaet nå, så var det fint å få noen timer til restitusjon. Vi har gått langt og det merkes. Men vi gleder oss til å gå siste halvdel av denne fantastiske turen!

Dagens hilsen kommer fra Anita: Hun hilser til alle kjente og kjære, og en spesiell hilsen til kollegaene på Skrim ungdomsskole!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Bildet er tatt under en tidligere tur over Grønland

29. april

Nå har vi ligget i ro siden i natt ved 02-tiden. Stormen har vært foran oss, bak oss og ved siden av oss i omkring seksten timer…
I går var vi værfaste til ved 16-tiden på ettermiddagen, men ved 17-tiden var vi klare til å begynne å gå igjen. Siden vi hadde tapt så mye tid bare fortsatte vi å gå selv om sola gikk ned og det ble mørkt rundt oss. Det var en helt magisk opplevelse! Ikke minst fordi vi hadde med oss et bursdagsbarn på turen : )

Klokka 12 i natt sang vi bursdagssangen for Caroline. Vår bursdagsgave til henne var at vi stoppet å gå etter ni økter. Etter planen skulle vi ha gått tolv økter. Vi klarte likevel å gå 22,3 kilometer, og er veldig fornøyde med det.

Nå som terrenget er flatere og pulkene lettere, har vi begynt å gå lengre økter. Noe som igjen fører til at vi legger flere og flere kilometer bak oss. Nå er det omkring tretti kilometer igjen til vi er halvveis på turen. Når vi passerer det høyeste punktet vil det bli enda lettere for å gå, noe alle gleder seg til.

I morges var vi i kontakt med Rune Gjeldnes , vår kontaktperson i Norge, og det danske meteorologiske instituttet. Beskjeden fra begge stedene er at det kommer inn et høytrykk over Midt-Grønland og at vinden vil løye og temperaturen stige.

Ved 04-tiden natt til lørdag starter vi derfor forberedelsene til en ny økt. Det er mulig vi får litt snøvær, men vi håper på sol og litt høyere temperaturer enn vi har hatt til nå.
Det begynner å merkes at vi har gått langt, flere har små- vondter som vi følger med på. Vi holder nøye oppsyn med et par knær, flere gnagsår behandles etter alle kunstens regler og noen har vært kvalme. Men det er helt vanlig på en slik tur, så det er heldigvis ingen alvorlige skader.

De som sender hilsener i dag er:

Vegard som hilser til Andrea og Sebastian som skal konfirmeres i morgen, lørdag.

Rune hilser til Erlend, Håvard pluss venner og kolleger og sier at alt er bare bra

Ola hilser til hele familien

Caroline har fått overbrakt bursdagshilsener som dere har sendt henne via bloggen, og takker så mye!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Etter dagen på Day II fikk vi en stor overraskelse – guidene våre serverte tikka masala og spinatsuppe! Det ble en koselig kveld : )

Da vi var på basen snakket tilsynsvakten Dean om det kunne bli storm dagen etter, men vi trodde ikke på ham siden det var så fint vær ute. Vi begynte å gå, og trodde at han ikke ville få rett. Men så feil kan man ta. På slutten av dagen økte vinden og vi måtte gi oss…

For å komme i ly av vinden laget vi en stor mur av snøblokker og slo opp teltene våre i le av dem. Men aldri så galt at det ikke er godt for noe – da vinden ikke løyet til dagen etter og vi fremdeles måtte holde oss i ro åpnet guidene kiosk i sitt telt. Så nå går alle etter tur og handler.

Dagens hilsener kommer fra

Tore, som hilser til mamma og pappa i Ølen, samt Tord og Vebjørn
og
Vibeke vil hilse til barneavdeling 3E ved SUS, til alle i familien og en spesiell hilsen til foreningen ”Jeg tenker på bløtkokt egg!”

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

2. påskedag kom vi fram til DYE II og fikk endelig en hviledag! Plutselig var vi inne i monsteret, som vi hadde sett på avstand så lenge. En stor opplevelse og et kjærkomment avbrekk for alle : )

Vi hadde godt av en hviledag – i går gikk vi drøyt 27, 7 kilometer.
Da vi startet var det sol og blå himmel, men kraftig vind. Etter hvert ble det tåke og overskyet, og litt mindre vind. Det var en tøff dag, men vi kom gjennom det.

I dag tidlig var det litt bedre temperatur, samtidig som det er fint vært. Så nå er vi klare for en ny dag på Grønlandsisen.

Dagens hilsener kommer fra:

Anita som hilser til svigermor og mor, og sine kjære hjemme. ”Strikkelua og fleecehalsen funker kjempegodt – jeg hadde aldri klart meg uten!”

Marianne hilser så mye til sin kjære Arild, og alle kjente på Transocean Arctic

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

25. april. – 2. påskedag
I dag startet vi ikke før midt på dagen, fordi det var så mye vind. Men i går var det sol og vindstille, og vi så den nedlagte amerikanske radarstasjonen DYE II i flere timer. Vi håper å komme dit i løpet av dagen.

USA fikk lov til å anlegge fire radarstasjoner på Grønland, den ene DYE II, som ble plassert inne på innlandsisen. Den ble bygget som en boreplattform, med justerbare ben så den kunne heves etter som det kom mere snø og is.

Byggingen startet i 1956 og den ble nedlagt i all hast i 1988. Den ble evakuert på få timer, så folk fikk bare med seg sine personlige og hemmeligstemplede ting. Det ligger mat i kjøkkenet, lagret er fylt med reservedeler, baren er fylt, osv. En morsom opplevelse når man går over isen, og ønsker å få en avveksling fra isødet : )

Vi skal ha en sightseeing inne på stasjonen, men kommer ikke til å overnatte der som vi hadde tenkt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hei alle sammen! Lenge siden sist : )

Nå er vi oppe på selve isen og det er hvitt, hvitt, hvitt over alt. Uansett hvor vi ser er det kun is og himmel. Vi har fremdeles strålende sol, og føler vi er på toppen av verden. En helt utrolig opplevelse.

De siste dagene har vi hatt blå himmel og sol. Temperaturene har variert ganske mye, men vi har hatt så varme dager at vi har kunnet gå i bare ulltrøya. I går, langfredag, våknet vi opp til 30 minus men det ble mildere utover dagen. Mens i dag, som er påskeaften, har det nok ikke vært mer enn minus 20. Et sikkert tegn på det er at Vegard snorket seg gjennom hele natta ; )

Vi har nå gått omkring syv mil og nærmer oss første delmål på turen, den amerikanske basen. Den er omkring fem mil unna, og vi regner med å se den i løpet av dagen i dag.

Turlederne er fornøyd fordi vi trenger mindre og mindre hjelp til å rigge opp og ned telt og alt som følger med. Ellers går alt som planlagt – ingen dramatiske opplevelser så langt på turen.

Og så var det dagens spesialhilsener:
Kristin hilser så mye til Edward og barna Idun, Tiril og Trym.

Åse sender de heiteste klemmene som er å oppdrive på Grønland til Kjetil, Olav og Bjørn. Hun hilser også til gode mor Velure

Anne Gro hilser så mye til Ingrid som fyller 12 år i dag, og til mamma Klara i Iveland og til Erling i Stavanger. Hun sender også mange hilsener til svigermor Torny i Vennesla.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende