Dag 8 – fredag 27. august – Hotel Aishi

Tobias Karlsson. Kilde:www.Finest.se

Tjena alla samman. Nå sitter vi utenfor hotellet og nyter sola, varmen, champis og hverandres selskap. Livet er herlig og vi føler oss utrolig priviligerte.

Turen ned fra fjellet tidligere i dag tok ca 4 timer, og gikk lett som bare det. Etterhvert som vi kom lengre ned ble det varmere og fuktigere, og da vi nok en gang var tilbake i de dype regnskogene så følte vi nok en gang at vi virkelig var i Afrika, i grell kontrast til sist natt da vi hadde 20 minus og sterk vind på toppen. Dette har først og fremst vært en utrolig opplevelse, og jeg er veldig glad for at jeg fikk lov til å være med, og bli kjent med denne gjengen. Det var selvfølgelig berusende å stå på toppen av Afrika, men uavhengig av det så har turen i seg selv vært så utrolig bra, og vi har blitt en så sammenspleiset gruppe, at det hadde uansett vært en suksess.

I dag har Ryan fødselsdag, så nå feirer vi han med kake som Tom hadde fikset gjennom borgermesteren her i byen. Noen nyter champagne, mens andre nipper til hvitvin eller øl. Stemningen er stor og oppadgående

Ryan fyller året i dag. Hurra !

Det er to dager til Cecilie og jeg skal tilbake til Norge for å fortsette forberedelsene til den 11. september, da premieren er. Men allerede i morgen skal vi ha seriøs trening på cha-cha-cha, og så får vi bare fortsette når vi kommer hjem på søndag. Dette har selvfølgelig vært en helt annen oppkjøring enn det jeg hadde tenkt meg på forhånd, men for en måte å bli kjent med makkeren sin på, og for noen opplevelser vi har fått sammen. Dette kommer vi til å ta med oss videre, når konkurransen starter. Jeg er så glad for at jeg ble med.

Jeg ønsker å hilse hjem til familien og vennene mine, og så ønsker jeg å sende en stor hilsen til de andre deltagerne i Skal vi danse. Nå kommer vi snart hjem

Hilsen Tobias

Dette var siste bloggpost fra gjengen i Afrika. Cecilie, Tobias og Sølvi drar hjem om to dager. De andre fortsetter med safari til litt uti neste uke. Alle hilser hjem til venner og familie og sier at dette har vært en fantastisk tur, men at de gleder seg til å komme hjem.

-b

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dag 7 – 26.august – Millennium Camp – 3700 moh
For en gjeng, og for en tur! Det ble rene parademarsjen opp mot toppen i natt, men det kan Sølvi og Kristin fortelle om litt senere. Jeg vil bare si at vi er veldig stolte av denne gjengen, spesielt av de yngste. I tillegg er jeg imponert over Tobias, som tok seg opp til toppen som om det skulle ha vært den mest naturlige sak i verden. En liten dans på toppen ble det også tid til, så uansett hvordan det går i Skal vi danse i høst, så har jeg og Tobias vært på toppen

Nå har returen startet, og allerede på søndag er jeg og Tobias hjemme for å starte den virkelige treninga på dansetrinnene. De andre skal fortsette turen litt til, og drar først på safari før de vender hjem.

Hilsen Cecilie

Sølvi og Kristin:
Ja, da har vi altså vært på toppen dere! Av oss 18 som er med, kom 15 helt opp, mens tre nådde nesten helt opp. Uansett så er vi veldig stolte over prestasjonen, og jeg kan med hånden på hjertet si at vi tok litt feil i går. Vi trodde at vi viste hva som lå forran oss, men det ble litt værre kan du godt si.

Toppstøtet startetmed at vi stod opp kl 23 i går kveld/natt, og litt over midnatt startet vi å gå oppover med hodelyktene utenpå lua, samt at alle hadde kledd på seg det de hadde av varme klær. For snakk om kulde! Da vi startet var det godt under 15 minusgrader, og på det kaldeste, mellom kl 3 og 4.30 så var det ned i 20 minusgrader. I tillegg var det sterk vind, og ettersom vi beveger oss så sakte, så var det ingen som klarte å gå seg varm. Derfor hadde vi kledd på oss det vi hadde av dunklær og luer og votter før vi startet vandringen oppover.

Men, det var fullmåne og stjerneklart, så turen ble helt uforglemmelig også i forhold til den utrolige naturopplevelsen dette ble. Rett under toppen, på et punkt som heter Stella point, bikket vi over kanten og fikk vinden på sitt sterkeste. Det var nesten umulig å stå oppreist, så vi måtte bare fortsette. Gjengen nådde toppen på litt forskjellige tidspunkt, men en gang mellom 7 og 9 nådde vi 15 toppen. De tre siste kom nesten helt opp, men valgte å snu litt nedenfor. Det står det også stor respekt av.

Litt av gjengen på toppen.

Å ta seg opp denne siste kneika var som sagt en større utfordring enn de fleste av oss var forberedt på, og den siste natta skiller seg derfor ut fra resten av turen. Det var både fysisk og psykisk slitsomt, og vi er glade for at vi var blitt så godt sammenspleiset og klarte å backe opp hverandre underveis. Men det er liksom en del av totalopplevelsen å gjennomgå dette slitet også. Da blir det så mye bedre å komme ned.

Fra toppen (5895 moh) bar det nedover til Millennium camp (ca 3700 moh) i sand og støv. Men da vi kom fram dit fikk vi iskald øl og cola. Gleden var enorm og aldri har øl og cola smakt bedre, aldri!

Nå har vi akkurat spist middag, og det er ingen tvil om at de gror bananer i nærområdet her, for det ble servert Afrikansk “Banana stue” til hovedrett, og varme bananer til desert

I morgen fortsetter vi turen nedover, og planen er å nå helt ned til foten av fjellet i løpet av dagen. Til da får dere kose dere hjemme i Norge.

Sølvi hilser så mye til familien og alle vennene sine.

Kristin hilser til mor, far, Andreas og Thomas

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Natt til dag 7 – Camp 5 – torsdag 26. august

Da er toppstøtet i gang for Cecilie, Ryan og de 16 deltagerne. De stod opp kl 23 og litt over kl 24, så vidt inn i torsdagen, startet de den langsomme marsen mot toppen, med hodelykt og lett ryggsekk. Gjengen var ved godt mot sist vi hørte fra dem, så da er det bare å håpe at alt går som planlagt utover natta og morgenen.

Vi får vite hvordan det har gått så snart de er nede i campen igjen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

<b>Dag 6 – 25. august – Camp 5 – 4650 moh</b>

Nå er det rett før vi skal sette inn toppstøtet. Gruppa er etter vår mening i veldig god form og klar for toppstøtet i natt, etter at aklimatiseringen har gått veldig bra. Det er Tom og Pierre, også kalt “Pierre-Sixpack” som ringer inn dagens rapport. Når vi snakkes i morgen, så er det forhåpentligvis etter at alle har vært på toppen.

Hilsen Cecilie.
(Dagens blogg starter under bildet)

Ja, da er det bare noen timer til vi setter igang med toppstøtet. Nå sitter vi alle her i campen og er litt spente på hvordan natta og morgenen skal bli, men vi føler oss i god form alle sammen.

Sist natt opplevde vi noe veldig overraskende og spesielt. Sandstorm på 4600 moh. Den kom utrolig fort, og var veldig kraftig, ja, såpass at alle måtte ut og etterstramme bardunene på teltene, så de ikke skulle fly av gårde (med oss inni )

Turen opp hit i dag, brukte vi bl.a til å finpusse på diverse teknikker som er bra å bruke i høyden. Cecilie og Ryan har lært oss en ny gangart som vi kaller “Rest-step”. Den handler i stor grad om å hvile de store muskelgruppene annenhvert steg slik at vi ikke blir så fort sliten og holder ut lengre. Den andre teknikken handler om pusteteknikk, for å bli kvitt CO2. Så nå går vi her og hopper og hinker og puster og peser som hester alle mann Men teknikkene fungerer utrolig bra, og vi kommer helt sikkert til å få bruk for dem de siste metrene opp mot toppen.

Nå har vi spist lunch og middag men noen timers mellomrom, og bare slappet av og forberedt oss på nattens marsj. Alle detaljene må være på plass, og alle må ha med seg de nødvendige tingene. Dette blir utrolig spennende.

For å oppsummere litt av det vi har gjort til nå så kan vi nevne at :
- Vi tilsammen har vi gått ca 60-65 km
- Vi har steget nesten 4 km, men gått like mye ned som opp, så i praksis kan du dobble høydemetrene vi har gått.
- Vi befinner oss neste dobbelt så høyt oppe som Galdhøpiggen
- vannet koker på ca 80 grader Celsius her oppe .

Selv om vi føler oss i god form så kjenner vi godt at vi er i høyden. Det blir nesten som om du blir litt bedre kjent med deg selv, ettersom du lærer å kjenne kroppen din på en ny måte. Men med de siste dagenes erfaringer,  og Cecilie og Ryans gode råd, så føler vi at vi er forberedt på det som venter oss i natt. Samtidig er det godt å vite at alle i gruppa unner de andre å nå toppen, så det er et utrolig bra samhold, og vi kommer til å backe opp hverandre på vei opp.

Tom ønsker å hilse til Hege, Didrik, Oda og Eirik. Spesielt til Eirik. Du kan se fram til høydeoppholdet i Ramsau senere i høst

Pierre, ønsker å hilse til Marit og Vegard.

Margit sender en forsinket hilsen til  mor og far, bror og svigerinne og alle niesene og vennene sine.

Da snakkes vi igjen i morgen dere.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dag 5 – 24.august – Camp 4, Karanga – 4200 moh

I dag er det to to superspreke ungdommene våre som kommer til å ringe inn. Ryan og jeg er mektig imponert over hvor flinke og sterke de to er. Ellers så går det bra med hele gruppa, selv om alle kjenner høyden mer eller mindre. I dag har vi tatt oss opp “Breakfast wall”, og i morgen fortsetter turen opp noen hundre høydemeter.

Tobias og jeg har fått praktisert litt dansing i dag også, så selv om vi ikke får trent på samme måte som de andre som er hjemme, så gjør vi det beste ut av situasjonen.

Hilsen Cecilie

Hei alle sammen, Kristina og Maja her.
Først vil vi bare si at vi føler oss friske og raske, og har hatt en kjempefin dag. Turen opp Breakfast wall var både spenende og spesiell. Vi måtte faktisk ned på alle fire for å komme oss opp på det bratteste, uten at det er behov for sikringsmidler. Denne delen av ruta er også et nåløye, så vi møtte en god del andre folk her og måtte stå litt i kø. For de som lurer på hvorfor Breakfast wall har fått dette litt merkelige navnet, så er det fordi mange “legger igjen” frokosten sin her. Hele gruppa vår var heldigvis i god form, så ingen av oss måtte tømme seg.

Det var mange som sperret opp øynene da Cecilie dro på seg høyhælte dansesko på toppen av Breakfast wall i dag. Hun måtte selvfølgelig ta noen dansetrinn, og praktisere det hun har lært i det siste, til alles store fornøyelse. Det må ha vært noen av de som gikk forbi som lurte på om høyden hadde gått henne til hodet, og at dette også var en form for høydesyke

De fleste i gruppa har blitt mye flinkere til å organisere seg selv og utstyret sitt, nå som vi har holdt på noen dager. I tillegg sitter rutinene bedre. Alle drikker vannet sitt med jevne mellomrom, og det er viktig for å motvirke høydesyke og hodepine. Men det har også en litt negativ effekt, nemlig at vi må gå så ofte på do. Om natta kan du høre glidelåser som går opp og igjen konstant. På dagtis må vi bare gjøre fra oss underveis, men med den sterke vinden i området, så er det ikke alltid like lett å beregne hvor strålen havner.

Det går fortsatt i ABBA-låter fra de vandrende “jukeboxene” våre (Maja og Tobias), men nå har Tobias lagen en ny variant av Last summer som blir hyppig “spilt”.

Kristina ønsker å hilse så mye til småsøsknene sine, Emma og Sophie + pappa. I tillegg så sender hun en stor hilsen til venninna Charlotte som fyller 17 år i dag.

Maja hilser til pappa og David + alle venninnene sine. I tillegg så hilser hun til mamma :”I dag har vi spist stekt banan og pannekake :-”

Vi snakkes i morgen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dag 4 – 23. august – Camp 3 – 3900moh
I dag var det Kjell og Bjørn som ringte inn bloggen.
Den største forskjellen fra forrige camp til denne er at nettene har blitt betydelig kaldere, og i natt hadde vi minusgrader. Men like trofast som dagen før dukket sola opp på morgenen og tinte oss opp. Det ble varmt nok utover dagen, og da vi var på vei opp mot Lava Tower så kjente vi nok en gang at vi var i Afrika. Sola steiket som bare det.

Stemningen i gruppa er litt preget av høyden, og nå da vi sitter i teltet igjen etter en hard arbeidsdag så er alle mer slitnen enn i går, og stemningen deretter. Noen har allerede lagt seg nedpå for å få maksimalt med hvile før morgendagen. Hensikten med turen i dag var på få akklimatisert oss ved å gå opp til ca 4600 moh, og så returnere ned til en ny camp på ca 3900 moh. På den måten er vi bedre forberedt for morgendagen til å tåle høyden.

Den ruta vi følger, Lemosho-ruta, er ikke så mye besøkt som de andre rutene på fjellet, og til nå har vi nesten ikke sett andre folk enn de som er i gruppa vår. Men i dag så vi en del andre folk også, så vi er ikke alene på fjellet.

Vi synes at Ryan og Cecilie, og de andre guidene gjør en skikkelig bra jobb her nede, så vi føler oss til tider litt bortskjemte. I dag fikk vi servert pannekaker, nudler og frukt til lunch. Deilig !! Noen av oss spiser faktisk mer her nede enn vi gjør når vi er hjemme, og det er bra. Vannet, behandler vi med noen rensetabletter for å unngå diare. I tillegg har vi skikkelig fokus på god hygiene slik at ingen skal få problemer med magen underveis.

Kjell hilser hjem til Ingvild, Maria og Kristine, mens Bjørn gjerne vil hilse til Villiam, Tonje, Jesper og Jofrid.

Alle andre hilser hjem til sine venner og kjære, og sier god kveld. Snakkes i morgen

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dag 3 – 22. august – Camp 2 – 3900moh

I dag har det vært fødselsdagsfeiring på fjellet, og det er bursdags-”barnet” som ringer inn dagens rapport.

Det har vært en veldig kort og rolig dag i dag, og den startet på samme måte som i går med kaffe og te på senga. Vi føler at vi blir litt bortskjemte her nede, men det er deilig å bare være på tur og slippe å tenke på alle de praktiske gjøremålene, og bare fokusere på det å komme seg høyere opp på fjellet.

Selve turen i dag tok ikke lengre tid enn 3-4 timer, med noen småpauser innimellom. Vi steg knappe 300 meter og allerede ved lunchtid var vi framme i det som ble camp 2, også kalt Camp Shira. Noen var litt slitne etter gårsdagen, så det passet oss utmerket at det ikke var mer å gjøre etter lunch.

Vi har kommet opp av jungelen nå, og føler mer at vi er på fjelltur enn i går. Forresten så fikk vi sett utrolig mye plante og dyreliv under jungelvandringen i går. Det var blant annet et par gribber som ble skikkelig nærgående, og flakset bare et par meter over hodene på oss. Gribbene er jo egentlig åtseldyr, men jeg tror ikke det var pga at vi så ut som slakt at de sirklet rundt oss

Cecilie har forresten fått øvd seg litt på dansetrinnene sine. Tobias, som er dansepartneren hennes er jo med oss på tur, så de to har lagt inn noen treningsøkter innimellom all gåingen. Det ser ut til at hoftebevegelsene hennes sitter bedre og bedre, og Tobias er fornøyd. Selv har jeg så vidt lært meg hodeføringen når man danser vals, så det er ikke bare de to som øver seg.

I morgen skal vi ha en ren aklimatiseringsdag. Dette betyr at vi går opp til ca 4500 moh, for så å gå ned igjen og sove på den høyden vi er på nå. Vi skal ikke ligge i samme camp, men forflytte oss ca en halvtime til en ny camp før vi starter turen opp og ned.

Siden det er fødselsdagen min vil jeg hilse så mye hjem til barna mine; Malin og Erland. Ha en fin kveld hjemme i Norge. Vi storkoser oss her nede

Hilsen Hanne og alle de andre.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dag 2 – 21 august – Camp 1 – 3610 moh

De kommende dagene ønsker jeg at deltagerne på turen skal få mulighet til å fortelle om hvordan de opplever turen. Jeg har vært her før, så det er sikkert interessant for dere å høre hvordan en som er her for første gang opplever det.

De som er med meg og Ryan på tur denne gangen er :
Geir, Tom, Tobias, Margit Sophie, Hanne, Maja Emilie , Hilde Grethe , Pierre, Sølvi, Kjell, Kristin, Bjørn, Espen, Reidun , Nina Kristin og Christina Linnea.

Cecilie
 
Hei alle sammen. Margit her. Vi akurat spist en deilig middag her oppe i Camp 1, på Lemosho-ruta. Kokken serverte en nydelig kyllingmiddag med tilbehør. Nå sitter vi og har det hyggelig sammen og snakker litt om det som har skjedd i dag og hva som skjer i morgen.

Dagen startet med at vi fikk servert kaffe eller te på senga, så du kan godt si at servicen her er upåklagelig. Kokken og hans hjelpere hadde dekket langbord inne i matteltet, og etter at alle hadde fått i seg mat startet dagens vandring oppover, og gjennom jungelen.

Vi er så heldig å ha med oss et par flinke sangere i gruppa, og jeg la meg rett forran dem slik at jeg kunne bruke dem som juke-box. Det er Maja og Tobias som synger, og vi kunne ønske oss sanger underveis. Innimellom alle de gode ABBA-låtene fra «Mamma mia», dro Tobias noen skikkelig dårlige Svenske slagere.

Ettersom vi har begynt å stige, er det noen få som har begynt å kjenne høyden, men etter å ha tatt noen hodepinetabletter så gikk det over. Dette er helt normalt, og vi beveger oss langsomt oppover og tar det med ro.

Midt på dagen kom vi til en liten høyde, og bærerne og kokken som hadde løpt i forveien hadde dekt opp langbordet på nytt. Sola sto midt på, så samtlige av damene kastet skjorta og inntok lunchen i bare BHen. Selv om vi bruker solfaktor 50, så tror jeg at alle har blitt litt solbrent i dag. Vi må bli flinkere til å smøre oss i dagene som kommer.

Bærerne våre er utrolig spreke, og innimellom løper de forbi oss med de store pakningene våre og smiler og roper «Jamba-jamba». Vi lærte dem den norske versjonen, så nå roper de bare “løype-løype”

Stemningen er veldig god og alle er i godt humør. Nå skal vi bare slappe av og få nok hvile før vi beveger oss videre oppover i morgen. Ha en fin lørdagskveld hjemme.

Hilsen Margit.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dag 1 – 20. august
Da er vi altså framme i Afrika, og akkurat nå sitter vi og kjører bil inn mot fjellet.

Vi møttes i går, på Schipol utenfor Amsterdam Amsterdam, etter å ha flydd fra Oslo, Stavanger og Bergen. Gruppa består av 16 deltagere og oss to guidene, så nå sitter vi fordelt på fire jeeper. Akkurat nå kjører vi på asfalt, men i løpet av de neste 2 timene skal vi over på grusvei, og etter hvert sikkert gjørmeveier.

Det er ikke bare oss 18 som er på tur. Med oss på turen skal vi også ha våre afrikanske venner som består av sju afrikanske guider og 55 bærere. Da vi landet her i går ble vi tatt i mot av noen av disse fantastiske menneskene som skal være med oss videre.

Stemningen i gruppa er veldig bra, og nå prøver vi å bli bedre kjent med hverandre på vei inn mot fjellet. Vi kommer tilbake med enda en bloggpost litt senere i dag, etter at vi har kommet til campen.

Cecilie

Tips oss hvis dette innlegget er upassende