Tirsdag 12. januar, Karanga valley (3950 moh)

Kathrine: “Selv om vi er midt i Afrika, så var det frost på teltet da vi våknet i morges. Det var litt nervøs stemning da vi spiste frokost, og de fleste gruet seg til den berømte Breakfast wall som lå rett forran oss.

Marsjen startet litt før åtte, og det som hadde sett umulig ut på avstand, gikk ikke så værst. Før vi viste ordet av det stod vi på toppen av den bratte oppstigningen og spiste sjokolade. Det var for all del tungt, men siden vi hadde forberedt oss på det værste, så gikk det bedre enn hva jeg hadde fryktet. Det var nok noen andre i gruppa som slet mer enn meg.

Det har gått litt opp og ned, bokstavelig talt, de siste dagene, og etter at vi hadde kommet oss opp, så bar det ned igjen på den andre siden. De fleste andre fortsetter oppover denne dagen, men vi har valgt å legge inn en ekstra dag, og sove  under 4000 m enda en natt for å bedre aklimatiseringen.

Tom, som er med som fotograf, er over alt. Han er frisk som en fisk, og det ser ikke ut som høyden biter på han. Det er jo bra for da har han overskudd til å få med seg det meste av det som skjer på film. Nå som vi har kommet et stykke opp i høyden, så skjer det jo ting med kroppen som vi ikke er vant til, og noen kjenner nok litt ekstra på dette nå, og Tom er der og får med seg det meste.

Nå befinner vi oss i Karanga valley på ca 3950 moh, og skal vi spise middag og hvile ut før nok en tøff dag venter oss i morgen. Det er kaldt ute, så vi forventer at det er frost på teltet igjen når vi våkner i morgen.

Alle hilser hjem til familie, venner og kollegaer.”

Hilsen Kathrine og resten av gjengen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende