Dag 7 – 26.august – Millennium Camp – 3700 moh
For en gjeng, og for en tur! Det ble rene parademarsjen opp mot toppen i natt, men det kan Sølvi og Kristin fortelle om litt senere. Jeg vil bare si at vi er veldig stolte av denne gjengen, spesielt av de yngste. I tillegg er jeg imponert over Tobias, som tok seg opp til toppen som om det skulle ha vært den mest naturlige sak i verden. En liten dans på toppen ble det også tid til, så uansett hvordan det går i Skal vi danse i høst, så har jeg og Tobias vært på toppen :-)

Nå har returen startet, og allerede på søndag er jeg og Tobias hjemme for å starte den virkelige treninga på dansetrinnene. De andre skal fortsette turen litt til, og drar først på safari før de vender hjem.

Hilsen Cecilie

Sølvi og Kristin:
Ja, da har vi altså vært på toppen dere! Av oss 18 som er med, kom 15 helt opp, mens tre nådde nesten helt opp. Uansett så er vi veldig stolte over prestasjonen, og jeg kan med hånden på hjertet si at vi tok litt feil i går. Vi trodde at vi viste hva som lå forran oss, men det ble litt værre kan du godt si.

Toppstøtet startetmed at vi stod opp kl 23 i går kveld/natt, og litt over midnatt startet vi å gå oppover med hodelyktene utenpå lua, samt at alle hadde kledd på seg det de hadde av varme klær. For snakk om kulde! Da vi startet var det godt under 15 minusgrader, og på det kaldeste, mellom kl 3 og 4.30 så var det ned i 20 minusgrader. I tillegg var det sterk vind, og ettersom vi beveger oss så sakte, så var det ingen som klarte å gå seg varm. Derfor hadde vi kledd på oss det vi hadde av dunklær og luer og votter før vi startet vandringen oppover.

Men, det var fullmåne og stjerneklart, så turen ble helt uforglemmelig også i forhold til den utrolige naturopplevelsen dette ble. Rett under toppen, på et punkt som heter Stella point, bikket vi over kanten og fikk vinden på sitt sterkeste. Det var nesten umulig å stå oppreist, så vi måtte bare fortsette. Gjengen nådde toppen på litt forskjellige tidspunkt, men en gang mellom 7 og 9 nådde vi 15 toppen. De tre siste kom nesten helt opp, men valgte å snu litt nedenfor. Det står det også stor respekt av.

toppen

Litt av gjengen på toppen.

Å ta seg opp denne siste kneika var som sagt en større utfordring enn de fleste av oss var forberedt på, og den siste natta skiller seg derfor ut fra resten av turen. Det var både fysisk og psykisk slitsomt, og vi er glade for at vi var blitt så godt sammenspleiset og klarte å backe opp hverandre underveis. Men det er liksom en del av totalopplevelsen å gjennomgå dette slitet også. Da blir det så mye bedre å komme ned.

Fra toppen (5895 moh) bar det nedover til Millennium camp (ca 3700 moh) i sand og støv. Men da vi kom fram dit fikk vi iskald øl og cola. Gleden var enorm og aldri har øl og cola smakt bedre, aldri!

Nå har vi akkurat spist middag, og det er ingen tvil om at de gror bananer i nærområdet her, for det ble servert Afrikansk “Banana stue” til hovedrett, og varme bananer til desert :-)

I morgen fortsetter vi turen nedover, og planen er å nå helt ned til foten av fjellet i løpet av dagen. Til da får dere kose dere hjemme i Norge.

Sølvi hilser så mye til familien og alle vennene sine.

Kristin hilser til mor, far, Andreas og Thomas :-)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende