Berkner Island, 14. november, 2009 - Dag 2

Da vi fløy ut til startpunktet på fredag, var det under forutsetning av at pilotene fikk lov til å sette oss ned der det passet dem. Pga en del tåke syd på øya betydde det at vi ble flydd litt lengre nord enn vi hadde planlagt, uten at det gjorde noe. Akkurat da føltes det mye bedre å komme i gang enn å ligge i ro i Patriot, selv om vi må gå litt lengre. Det ble noen “bonusmil” med andre ord.

Det er utrolig hyggelig at så mange følger med på bloggen min, og jeg skal prøve å svare på noen av spørsmålene deres innimellom. Som jeg fortalte i går så gikk vi bare noen få timer etter at vi hadde landet på ettermiddagen, ca 7,5 km. I dag har vi jobbet i ca seks timer og klarte å legge 21, 6 km bak oss. Da vi startet i går veide pulkene våre ca 135 kg hver. I dag veide min bare 132, etter at Ryan fikk et par-tre kilo fra meg. Etter at hans pulk ble litt tyngre og min litt lettere, så holdt vi samme tempo og gikk sammen hele dagen.

Hvis noen tror at dette er bare slit så kan jeg avkrefte det altså. Midt på dagen i dag ble jeg helt rørt over hvor vakkert det var rundt meg. Jeg føler meg både heldig og priviligert på en gang, når jeg kan gå her og bare nyte de vakre omgivelsene, og det eneste du hører er lyden av ski og staver som knirker i snøen. Men så kom vinden. Derfor var det også litt flaks at vi traff såpass bra med å fly ut da vi gjorde. Hadde vi ventet, er det jo ikke sikkert flyet kunne ha landet der det gjorde.

Nå blåser det stiv kuling, og det kommer det sikkert til å gjøre et par dager. Vi kommer nok til å ta det litt mer med ro i de neste dagene ettersom vi kjenner det litt i ryggen. Vi må være forsiktige og ta det rolig i begynnelsen til kroppen har vendt seg til det vi skal utsette den for de neste ukene og månedene.

Syden-hilsen fra Cecilie.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende